top of page

Fiskeoppdrett

Fiskeoppdrett er en effektiv form for matproduksjon som i hovedsak dreier seg om å fø opp fisk i kontrollerte miljøer (kar, tanker, basseng og merder), slik at de til slutt kan leveres som mat til innbyggere i hele verden. I Norge startet vi med oppdrett av laks og ørret i merder på 1970-tallet. Næringen har hatt en enorm utvikling siden den gang, og er i dag avhengig av et bredt spekter med måle- og analyseutstyr for at prosessen skal fungere optimalt, og at fisken skal ha det best mulig.

Måleinstrumenter til fiskeoppdrett

Prosess-Styring AS har 40 års erfaring med måleinstrumenter for måling i væske i ulike applikasjoner. Til fiskeoppdrett finnes det mange ulike måleinstrumenter til både online overvåkning (sanntid) og for kontrollmåling i felt eller på laboratorium. Med inntoget av RAS-anlegg har målebehovet i bransjen økt betraktelig, og instrumentsammensetningen minner om en kombinasjon av instrumenter benyttet til drikkevannsbehandling og avløpsrensing. Kontakt oss for en prat om måleinstrumenter til fiskeoppdrett.  

Fiskeoppdrett i Norge

Her i Norge er det hovedsakelig laksefisker som atlantisk laks, regnbueørret og sjørøye vi driver oppdrett av. Disse artene representerer ca. 98% av all oppdrett i Norge, dersom man benytter eksportverdi som måleparameter. Det oppdrettes også flere andre arter som torsk, kveite, steinbit, og piggvar, men disse artene representerer foreløpig en svært liten del av det Norge eksporterer. I 2021 ble det solgt norsk oppdrettsfisk for mer enn 81 milliarder kroner, et tall som beskriver hvor enorm denne næringen har blitt. Norske fiskeoppdrettere er kjent for å være de mest innovative aktørene blant alle aktørene i verden. Det investeres enormt i nye og innovative løsninger som både skal sikre optimal produksjon, men også for at fisken skal ha det best mulig fra start til slutt.

 

Hvordan oppdrette fisk?

Oppdrett av fisk omfatter flere sykluser, og har blitt en omfattende og høyteknologisk prosess. Før fisken ender opp i butikker, restauranter og i hjem verden rundt er det mye som skal gjøres. Hvis man ikke har kontroll på vannkvaliteten er det mye som kan gå galt på veien. Fiskeoppdrett starter med stamfisk som produserer rogn og melke, som deretter blir til yngel og smolt, og ender til slutt opp som slakteklar voksen matfisk på ca. 5 kg. Underveis skal fisken transporteres mellom smoltanlegg, merdeanlegg og fabrikk.  

Oppdrett i vann med god oksygenmetning

Hva er stamfisk?

Stamfisk er voksen kjønnsmoden fisk av en svært høy kvalitet og med genetiske egenskaper som er tilpasset det fiskeoppdretteren ønsker å produsere. Stamfisken fanger man en tid før den er gyteklar, hvorpå den oppbevares og tas godt vare på i egne anlegg og bassenger med god vanngjennomstrømning. Når stamfisken har blitt gyteklar skal den styrkes. I styrkeprosessen hentes han- og hunfisken opp og strykes. Under strykingen hentes rogn (hunfisk) og melke (hanfisk) ut fra fiskene og blandes slik at rognen (eggene) befruktes. Den befruktede rognen passes godt på frem til klekking.

 

Hva er settefisk?

Første delen av livet til fisken skjer i et settefiskanlegg (smoltanlegg). Den første tiden etter klekking svømmer den rundt med en pose på magen som kalles for en plommesekk. Fisken livnærer seg i starten på plommesekken, før den etter hvert begynner å spise. Når fisken begynner å spise selv kalles den for yngel. Yngelen er stor nok til å spise tørrfor, noe den blir matet på frem til den er ca. 100 gram stor. Når yngelen har nådd denne størrelsen kalles den for smolt, og er klar for å kunne leve i saltvann.

Hva er et smoltanlegg?

I dag ønsker flere og flere oppdrettere at fisken skal kunne leve på land til de er langt større enn 100 gram, noe som er med på å forebygge for høy belastning på de maritime områdene utenfor kysten vår. For at fisk skal kunne leve lengst mulig på land stilles det høye krav til smoltanleggene. Anleggene har blitt langt større og krever store mengder ferskvann for å sørge for at fisken har god nok vannkvalitet. Historisk har anleggene vært basert på ren gjennomstrømning av vann, mens det i dag bygges resirkuleringsanlegg, også kalt RAS-anlegg (Resirkulerende akvakultursystem). Grunnen til dette er at myndighetene begrenser mengden ferskvann som oppdretterne får benytte i prosessen, samtidig som produksjonen og behovet for vann øker. Dette gjorde at oppdretterne måtte begynne å se på løsninger hvor vannet som ble benyttet i anleggene også ble resirkulert.

I et smoltanlegg, uavhengig av om det er av den tradisjonelle gjennomstrømningstypen eller RAS, så er det svært viktig å ha kontroll på vannkvaliteten. Oksygen er kanskje det viktigste måleparameteret i et slikt anlegg, da fisken ikke har noe livsgrunnlag uten oksygenrikt vann. Oksygen måles ved hjelp av sensorer som måler vannet kontinuerlig. Andre viktige måleparameter er pH, temperatur, turbiditet, ammonium og nitrat. Disse analysene gjøres ofte i laboratorium eller ved hjelp av portabelt håndholdt utstyr. Etter hvert som anleggene blir større og prosessene (særlig tilknyttet RAS) blir mer komplekse, ser man at trenden for å måle flere parameter i sanntid er økende. Vannkvaliteten er så viktig for sluttproduktet at fiskeoppdretterne ønsker å ha full kontroll til enhver tid og et hvert sted i prosessen. All måledata overføres til komplekse kontrollrom som overvåkes døgnet rundt, slik at det kan ageres på hendelser som utgjør en trussel for fisken. Det stilles svært høye krav til instrumentene som benyttes, både nøyaktighet, vedlikehold og levetid. Prosess-Styring har i en årrekke levert måleutstyr til næringen, og kan levere både online instrumentering, håndholdt måleutstyr og laboratorieinstrumenter.

Hva er matfisk?

Etter at fisken er ferdig med smoltifiseringsprosessen flyttes den ut i havet. Den fraktes ut fra smoltanlegget til de sjøbaserte merdeanleggene i store brønnbåter. I havet lever og spiser fisken til den har en vekt på rundt fem kilo, noe som tilsvarer ca. 2,5 år i havet. Ute i sjøanleggene er det også viktig å ha kontroll på bla. Oksygen, da oksygennivået i vannet er en avgjørende faktor for fiskens aktivitetsnivå og appetitt. Det eksperimenteres i dag med flere ulike konstruksjoner som skal være med på å forbedre fiskens liv i merdene, forhindre lakselus, og skåne det maritime miljøet fra fiskeavfall og forrester. Dette er på lik linje med RAS-anleggene utvikling som har et økende behov for måling og kontroll. Når fisken har blitt ca. fem kilo stor blir den hentet av brønnbåten igjen og fraktet levende inn til fabrikken hvor den slaktes og videreforedles.

Brønnbåt til oppdrett med måleinstrumenter for oksygen, turbiditet og ledningsevne

Oksygenmåling i fiskeoppdrett:

Nesten alt liv er avhengig av oksygen. Som nevnt i teksten over tilføres oksygen vannet på flere ulike måter. Innen fiskeoppdrett er det disse prosessene som forbruker mest oksygen i vann:

  • Pusting: Fiskens pusting er den prosessen som krever mest oksygen i et oppdrettsanlegg, både sjøanlegg og landbasert oppdrett som f.eks. smoltanlegg og RAS (resirkuleringsanlegg). I ung alder er oksygenforbruket høyere pr. kg fisk enn når fisken blir større. Aktivitetsnivået til fisken er avgjørende for hvor mye oksygen som forbrukes. Ved foring vil fisken svømme raskere, noe som betyr at oksygennivået øker betydelig.

  • Stress: Hvis fisken opplever stress øker oksygenforbruket betydelig. Ved arbeidsoppgaver som kan tenkes at er stressende for fisken må man være oppmerksom på dette. I slike tilfeller er det svært viktig å måle oksygen. Det er vanlig at det da må tilføres oksygen til vannet.

  • Algenes forbruk: I perioder hvor det er mørkt vil algene forbruke oksygen fremfor å skape oksygen, altså det motsatte av fotosyntesen. Dette må man særlig være obs på om høsten da dagene blir kortere, i tillegg til at biomassen (mengden fisk) i merdene ofte er høyere.

  • Begroing: Ved begroing på merder, i tanker og i kar vil gjennomstrømning av oksygenrikt vann kunne reduseres. I tillegg til dette vil organismer som f.eks. lever på notveggen benytte seg av oksygen.

  • Forråtnelse av organisk materiale: Over tid vil man i oppdrettsapplikasjoner oppleve at det under merdene bygger seg opp med forrester og ekskrementer fra fisken. Nedbrytning av organisk materiale krever mye oksygen, og etter hvert vil kanskje oksygenet være oppbrukt. Det er da viktig å ha kontroll på oksygennivået, slik at man unngår utvikling av den meget farlige gassen, hydrogensulfid (H2S).

Når man måler oksygennivået i vann, så måler man mengde oksygen pr. liter vann (mg/l) og metningsprosent. Ved 100% oksygenmetning av vannet inneholder vannet en mengde oksygen (målt i mg/l) som vannet kan holde på ved en bestemt temperatur ved 1 atmosfærisk trykk. Ved overmetning av vannet (ut over 100%) vil det skapes likevekt ved at overskytende oksygen siver ut.

  • Undermettet vann: Ved metningsprosent på under 100% er vannet undermettet. Fordi fisken forbruker oksygen er ofte dette et tilfelle i fiskekar (smoltanlegg) og i oppdrettsnøter.

  • Overmettet vann: Ved metningsprosent på over 100% er vannet overmettet. I oppdrettsnæringen kan dette oppstå ved at man tilsetter rent oksygen i perioder med kraftig algeoppblomstring.

  • Optimalt oksygennivå: Den ideelle oksygenmetningen bør ligge på 95-100%. Ved transport av fisk (eks. brønnbåt) vil man prøve å holde et oksygennivå på 80-100%. Grenseverdien for når nødoksygen skal utløses er ofte 65% metning.

  • Dødelighet: Grensen for fiskedødelighet er avhengig av både art og vannmiljø. For laksefisk er dødeligheten ca. 2-3 mg/l. Fisk som dør av mangel på oksygen går høyt i vannet, gaper mye og puster raskere. Utspilt munn og gjellelokk er typiske symptomer på fisk som dør av oksygenmangel. Får man varsel på oksygennivå under fastsatte grenseverdier vil man fatte tiltak som å tilføre nødoksygen og avlutte foring.     

bottom of page